HARMONI ELLER KAMP

Mennesket er en skapning med tanke, vilje og følelser, og med en ånd som er grunnlaget for våre liv. Gud blåste livets ånde inn i vår nese (1 Mos 2:7). Dyrene har instinkt, de er programmert til å handle ut fra disse instinktene. Dyr kan derfor ikke stilles til ansvar for sine valg.

Vi mennesker derimot står ansvarlig for våre liv. Alle samfunn og kulturer på jorden har sine regler og lover og politiske strukturer og samfunns institusjoner som innbyggerene må forholde seg til.

Gud vil også stille mennesker til ansvar for sine handlinger ut fra de regler han har gitt oss i sitt Ord og etter vår samvittighet.

I våre dager har vi innført mange nye tanker og handlemåter og holdninger som individer og samfunn som har endret våre liv dramatisk. Frem til første verdenskrigs slutt og noen år inn på 50.tallet hadde familien og lokalmiljøene i by og bygd en sentral rolle i oppdragelsen av barn og gode lekearenaer for barna i gata og på løkkene eller skogen rundt hjemmene.

Ettersom velstanden økte og folk skulle ha moderne hjem med elektrisk komfyr, kjøleskap og egen bil ble økonomisk vekst og kjøpekraft hovedsak for alle regjeringer frem til i dag. Da trodde man at velstanden ville øke om flest mulig voksne mennesker var i lønnet arbeid. Dermed skulle husmødrene, som var samfunnets største ulønnede arbeidsgruppe legge fra seg sin husmor rolle og mors-rolle og få utdannelse,jobb og karrière.

I dag, og i mange år har vi sett fruktene av denne omleggingen. Husmødrenes hjemmearbeid og barnepass og innflytelse på miljøet i boligområdene var det som skapte gode borgere og harmoniske liv med lite ungdomskriminalitet og gode og trygge hjem for ungdommen. De utgiftene samfunnet har måttet dekke over sosialbudsjettet og helsebudsjettet og andre samfunnsområder som følge av hjemmenes oppløsning og de forhold jeg her peker på er enorme. I tillegg kommer all lidelse og sorg og brudte relasjoner som ikke kan måles i penger.

Våre Skandinaviske land rangerer høyt på lykke-målinger, men da tror jeg de faktorene som jeg her snakker om i liten grad er tatt med i vurderingen

Økonomisk vekst og økt kjøpekraft har altså vært en drivkraft og ideologi som faktisk viser seg å ha gitt oss dårligere livskvalitet istedet for bedre liv – som antagelig var hensikten. Kvinnene bet på agnet og trodde at yrkeskarrière, egen økonomi og stress skulle gjøre dem til frie og lykkelige mennesker. Feminisme og likestillingskamp har vært med å dra i samme retning.

Kamp er elendighetens «mote-ord». Ved å sloss skal vi sørge for oss selv og bli glade og harmoniske mennesker? Jeg tror ikke på det.

KVINNE-KAMP OG KJØNNSKAMP. Hva er meningen med å kjempe? De fleste som sloss for egne rettigheter blir negative og ulykkelige- De som gir til andre og hjelper andre til å få sin rett blir derimot lykkelige.

Nå har utvilsomt kvinner hatt dårligere kår enn menn opp gjennom tidene, men spørsmålet er hvem som skal sørge for at de får det bedre og at de har det godt? Jeg tror det ansvaret i stor grad ligger hos oss menn, det er vi som har sviktet. Om vi hadde vært flinkere til å gi våre kvinner muligheter til å realisere seg selv etter ønsker og gitt frihet til å dyrke egne interesser i årene etter annen verdenskrig, tror jeg kvinneopprør og feminisme ikke hadde fått så stor kraft i samfunnet.

LIKESTILLING. Det er egentlig et meningsløst ord. Kvinne og mann er så fundamentalt forskjellige at vi aldri kan ha lik stilling. Vi har lik VERDI, og selvsagt kan menn og kvinner ofte gjøre samme jobben like bra. Men i stor grad velger vi forskjellig type arbeid fordi noen typer arbeid appellerer til menn og noen typer appellerer til kvinner. Det har ingenting med oppdragelse å gjøre, vi er ganske enkelt skapt forskjellig av Gud fordi Han så at vi fungerer best når vi utfyller hverandre som et team, f.eks. i hjemmet og i barneoppdragelsen. Denne kampen om å ha like rettigheter og konkurrere blir derfor ofte nedbrytende.

OM Å FINNE DET GODE LIVET

Vårt moderne samfunn har lagt tilrette for oss slik at vi kan velge en vei fra vugge til grav. Vi skal yte etter evne og motta etter behov. Det gir en god fordeling for at flest mulig skal ha det bra og kunne utvikle seg etter evner og interesser. Så må færrest mulig falle utenfor det gode liv for å unngå uro eller opptøyer.

I etterkrigstiden har politikere ønsket at flest mulig voksne skal være i lønnet arbeid. Økonomisk vekst for enhver pris. Men hva har prisen vært, hva har det kostet barna? Er kvinner blitt lykkeligere av karrière og egne økonomi fremfor å stelle hjem og gi egne barn trygghet.

Kvinners økonomiske frihet og likestilling mellom kjønnene har vært et mål i seg selv. Spørsmålet er hvem som har drevet denne utviklingen frem. Om denne utviklingen har ført til mer stress, utrygge barn og kraftig økning i skilsmisser og samlivsbrudd, – er det hva kvinner og mødre ønsket? Jeg tror ikke det. Kvinner som har valgt å være hjemme med barna til de er 10 – 12 år gamle, er mer harmoniske og tilfreds enn kvinner i jobb etter min mening. Selvsagt finnes det unntak, det er mange dyktige kvinner der ute, og mange oppgaver løses bedre av kvinner enn av menn. Hovedpoenget mitt er at hjem, barn og lokalsamfunn er svært viktige i samfunnet. Barnehager er ikke i nærheten av å kunne erstatte mor i hjemmet når barna er små.

Det er nok andre krefter som står bak «hele folket i arbeid»- Men er ikke husmorarbeid og barneoppdragelse arbeid? Selvsagt er det det, og resultatene er trygge hjem og harmoniske barn. Politikere er forført av en dårlig ideologi- Brutto nasjonalprodukt har økt, men de menneskelige omkostningene har vært langt større også i sosialbudsjettet – men mest i menneskelig sorg og fortvilelse som ikke kan måles i penger.

Like muligheter og lik verdi er utvilsomt et gode. Alle skal få den skolegang og utdannelse de ønsker og har evner til. Men å prøve å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt yrke for at alle skal være mest mulig like er kanskje ikke fornuftig. Gutter og jenter er nemlig ikke like. Kvinner og menn er heller ikke like. Jeg tror denne påvirkningen fra rådgivere mot elevene til å velge tradisjonelle mannsyrker for jenter og at gutter skal velge kvinneyrker skader samfunnet. Er en jente interessert i teknikk, ingeniør-fag eller sterkstrøm og liker det, skal hun selvsagt velge det, men ikke fordi andre ber henne om det av politiske grunner.

Nå tror jeg også at «alle i arbeid» har kostet samfunnet ganske mye i form av stress og dobbeltarbeid og unger som er overlatt til seg selv. Veldig mange av kvinne-arbeidsplassene har oppstått nettopp fordi kvinnene har gått ut i arbeidslivet. Alle barnehage arbeidere. Mange spesialpedagoger til å ta hånd om elever som sliter fordi de ikke har fått nok oppmerksomhet hjemme. Ungdomspsykiatrien har økt kraftig av samme grunn. Hvor mange ekstra jobber har helsevesenet måtte opprette fordi vi jobber oss syke? Det skulle ikke forundre meg om vinninga i det store og hele er borte i spinninga. Altså dårligere livskvalitet for oss alle.

Er det sikkert at kvinner er blitt lykkeligere av å få jobb og penger fremfor å være omsorgs-personer i hjemmet og skape gode miljøer i lokalsamfunnet. Har kvinnesakskvinner og feminister hatt god innflytelse på samfunnsutviklingen? Hvor mange av skilsmissene hadde vært unngått om vi hadde levd i harmoni med de roller som er lagt nedi oss som mann og kvinne. Vi menn kan ikke fylle den rollen en kvinne har, vi har ikke de egenskapene! Likestilling er i stor grad å kaste bort gode resurser.

Det er viktig at vi kan velge selv i alle faser av livet. Barn, ungdom student, unge voksne, voksne, middelaldrende og eldre. Hver alder har sin sjarm og sine utfordringer. Det er godt å være fleksibel og å ha flere ben å stå på. Det er også godt å ha familie og gode venner rundt seg.