OM Å FINNE DET GODE LIVET

Vårt moderne samfunn har lagt tilrette for oss slik at vi kan velge en vei fra vugge til grav. Vi skal yte etter evne og motta etter behov. Det gir en god fordeling for at flest mulig skal ha det bra og kunne utvikle seg etter evner og interesser. Så må færrest mulig falle utenfor det gode liv for å unngå uro eller opptøyer.

I etterkrigstiden har politikere ønsket at flest mulig voksne skal være i lønnet arbeid. Økonomisk vekst for enhver pris. Men hva har prisen vært, hva har det kostet barna? Er kvinner blitt lykkeligere av karrière og egne økonomi fremfor å stelle hjem og gi egne barn trygghet.

Kvinners økonomiske frihet og likestilling mellom kjønnene har vært et mål i seg selv. Spørsmålet er hvem som har drevet denne utviklingen frem. Om denne utviklingen har ført til mer stress, utrygge barn og kraftig økning i skilsmisser og samlivsbrudd, – er det hva kvinner og mødre ønsket? Jeg tror ikke det. Kvinner som har valgt å være hjemme med barna til de er 10 – 12 år gamle, er mer harmoniske og tilfreds enn kvinner i jobb etter min mening. Selvsagt finnes det unntak, det er mange dyktige kvinner der ute, og mange oppgaver løses bedre av kvinner enn av menn. Hovedpoenget mitt er at hjem, barn og lokalsamfunn er svært viktige i samfunnet. Barnehager er ikke i nærheten av å kunne erstatte mor i hjemmet når barna er små.

Det er nok andre krefter som står bak «hele folket i arbeid»- Men er ikke husmorarbeid og barneoppdragelse arbeid? Selvsagt er det det, og resultatene er trygge hjem og harmoniske barn. Politikere er forført av en dårlig ideologi- Brutto nasjonalprodukt har økt, men de menneskelige omkostningene har vært langt større også i sosialbudsjettet – men mest i menneskelig sorg og fortvilelse som ikke kan måles i penger.

Like muligheter og lik verdi er utvilsomt et gode. Alle skal få den skolegang og utdannelse de ønsker og har evner til. Men å prøve å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt yrke for at alle skal være mest mulig like er kanskje ikke fornuftig. Gutter og jenter er nemlig ikke like. Kvinner og menn er heller ikke like. Jeg tror denne påvirkningen fra rådgivere mot elevene til å velge tradisjonelle mannsyrker for jenter og at gutter skal velge kvinneyrker skader samfunnet. Er en jente interessert i teknikk, ingeniør-fag eller sterkstrøm og liker det, skal hun selvsagt velge det, men ikke fordi andre ber henne om det av politiske grunner.

Nå tror jeg også at «alle i arbeid» har kostet samfunnet ganske mye i form av stress og dobbeltarbeid og unger som er overlatt til seg selv. Veldig mange av kvinne-arbeidsplassene har oppstått nettopp fordi kvinnene har gått ut i arbeidslivet. Alle barnehage arbeidere. Mange spesialpedagoger til å ta hånd om elever som sliter fordi de ikke har fått nok oppmerksomhet hjemme. Ungdomspsykiatrien har økt kraftig av samme grunn. Hvor mange ekstra jobber har helsevesenet måtte opprette fordi vi jobber oss syke? Det skulle ikke forundre meg om vinninga i det store og hele er borte i spinninga. Altså dårligere livskvalitet for oss alle.

Er det sikkert at kvinner er blitt lykkeligere av å få jobb og penger fremfor å være omsorgs-personer i hjemmet og skape gode miljøer i lokalsamfunnet. Har kvinnesakskvinner og feminister hatt god innflytelse på samfunnsutviklingen? Hvor mange av skilsmissene hadde vært unngått om vi hadde levd i harmoni med de roller som er lagt nedi oss som mann og kvinne. Vi menn kan ikke fylle den rollen en kvinne har, vi har ikke de egenskapene! Likestilling er i stor grad å kaste bort gode resurser.

Det er viktig at vi kan velge selv i alle faser av livet. Barn, ungdom student, unge voksne, voksne, middelaldrende og eldre. Hver alder har sin sjarm og sine utfordringer. Det er godt å være fleksibel og å ha flere ben å stå på. Det er også godt å ha familie og gode venner rundt seg.