Øyvind Benestad har gitt oss sju gode grunner til å avvise Foreningen FRI’s ideologi.
7 Grunner mot Pride
1. Frontkollisjon.
Ved å gå i en Pride-parade ville jeg ha vært med på å legitimere og støtte ideologien som FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold står for. Deres ideologi og agenda, som jeg her kaller Pride-ideologien, frontkolliderer med min egen overbevisning om kjønn og seksualitet, ekteskap og barn. Det er derfor uaktuelt for meg å delta.
2. Hva slags mangfold?
Pride-paradene handler ikke om generelt mangfold i samfunnet, men om seksuelt mangfold. Dette har også vært budskapet knyttet til det såkalte regnbueflagget, helt fra starten i San Francisco i 1978. Pride formidler et budskap om seksualitet i fri flyt, der ingenting er bedre, mer bærekraftig eller mer barnevennlig enn noe annet. Hetero, homo, bi, poly, trans, pan, sadomasochisme, osv. blir helt og fullt sidestilt. Forskjellen på norm og unntak er opphevet.
3. Minoritetenes dominans.
Foreningen FRI har totalt ca 3.300 medlemmer. Denne private interesseorganisasjonen krever ikke bare aksept for sin radikale kjønnsideologi; de jobber for dominans og hegemoni i samfunn, skole og barnehage. Pride-paradene bidrar til å gi dem dette. Personlig mener jeg det er ulogisk og uforsvarlig at denne lille gruppa skal være en dominerende premissleverandør for samfunnets lovgivning og forståelse angående kjønn, ekteskap, barn og familie.
4. Press mot våre barn.
Pride-ideologien bidrar aktivt til å presse voksnes problemstillinger angående seksualitet, kjønn og samliv ned i barnehager og skoler. I stadig sterkere grad blir våre barn og barnebarn påvirket og formet i Pride-ideologiens bilde, ofte uten at foreldrene blir informert eller spurt. Med sine kurs i «Rosa kompetanse» har Foreningen FRI åpen tilgang til skoler og barnehager med seminarer og undervisning, finansiert av staten.
5. Biologi er uvesentlig.
I Pride-ideologien blir planlagt farløshet og/eller morløshet betraktet som positivt for barn, voksne og samfunn. I Foreningen FRIs etiske univers er mor og far dypest sett overflødige og irrelevante. I dokumentet «Familiepolitisk strategi» sier de tydelig at genetikk, blodsbånd og biologisk slektskap ikke bør være en del av samfunnets forståelse og definisjon av familie, foreldreskap og barns oppvekst.
6. Kjønnsmangfold.
Dette er et honnørord i Pride-ideologien og en del av Foreningen FRIs fulle navn. «Det finnes et mangfold av kjønn» står det i deres Politiske plattform. Med en kjønnsforståelse som er i fri flyt, blir alle våre barn og barnebarn nå påtvunget et nytt, krevende og potensielt destruktivt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt? Kanskje jeg ikke er jente? Eller kanskje jeg er noe annet? I Pride-ideologien blir kjønn definert ut fra følelser, ikke biologi, og endring av juridisk kjønn hos barn ned til seks år vurderes som positivt.
7. Mor-far-barn.
Pride oppløser betydningen av mann og kvinne, far og mor. Relasjonen mellom mor, far og barn får ikke lenger stå i noen særstilling. Den er bare en normalvariant blant mange andre, til tross for at denne relasjonen er unik og vesensforskjellig fra alle andre relasjoner. (Det er faktisk bare én kvinne og én mann som kan få barn sammen.) Å oppløse betydningen av det som har vært grunncellen i alle sivilisasjoner gjennom alle tider, åpner en demning med uante konsekvenser på lang sikt.
Når alt dette er sagt, vil jeg understreke at jeg verken fordømmer eller forakter dem som er uenig med meg. Tvert imot ønsker jeg mine meningsmotstandere og ulike seksuelle minoriteter alt godt. Det gjør jeg fordi jeg skjelner klart mellom ideologier og personer.
Jeg avviser store deler av Pride-ideologien, men samtidig forsvarer jeg helhjertet folks rett til å mene og leve som de ønsker, på tvers av det jeg selv mener er rett og sant og godt. Det handler i bunn og grunn om toleranse.